Rom for barn
Alle boliger er beregnet på voksne, men hva om vi også hadde tenkt mer på barna når vi planla?
I
diplomen (masteroppgaven) min fokuserte jeg på hvordan barn opplever
rom. Og noe av det jeg gjorde meg noen tanker rundt var at alle bygg
er tilpasset en voksen kropp. Hvordan er det da å være barn og skulle
bevege seg når ingenting er i din størrelse? Tenk deg selv; hvordan det
er når du skal for første gang gå i en trapp og hvert trinn i tillegg er
like høyt som kneet ditt? Eller alle bord og kjøkkenbenker er like høye
som deg? Ville du ikke tidligere lære deg ting, føle mestring og finne
din plass om noe hvertfall var i din størrelse?
Jeg
mener naturligvis ikke at alt skal bygges i barns størrelse, men noen
enkle grep kan en gjøre når en planlegger et hus. Et lavere vindu, et
rekkverk ekstra som er litt lavere i trappa, en krakk eller benk som står ved
kjøkkenbenken.
Noe jeg
også la merke til er at barn ofte lager hytter. Dels for å være litt
alene, men kanskje også for å definere et mindre rom rundt seg? Da kan
det være fint å lage en hule under en køyeseng, en liten hems eller
gjøre om et kott til et lite klubbhus. Finn en liten krok, ta ungene med
på råd og slipp fantasien løs.
Noe av
det jeg selv synes var best i nabohuset når jeg var barn var at de hadde en
type "rundkjøring". Altså at en kan f.eks gå fra stue, via en gang, igjennom
kjøkkenet og tilbake i stua. En slik organisering er helt supert å løpe
rundt! Det er i tillegg et ganske godt grep i planløsning generelt,
særlig om dere er mange. Da flyter det bedre og folk går ikke på
hverandre. - Om ikke de løper da selvsagt!